Asus Pro50Sr User Manual download pdf (Page 12)

TEKST: Fornavn Etternavn

[email protected]

FOTO: Navn Dolor Amet

STIKKTITTEL

www.underdusken.no

2121DAGSORDEN/ FAKTA OG MENINGER OM ET AKTUELT TEMA

Synes du McDonalds-mat

og ketchup på biff smaker

vondt, eller er du bare en

middelklassesnobb?

Liker ikke «liker ikke»- samfunnet

– Hvordan kan man definere snobberi

innen mat?

– Snobberi innen mat dreier seg først og

fremst om å ikke være opptatt av smak og

innhold, men hva som er galt eller riktig

i sammenheng med moter eller normer.

Man velger altså ikke maten ut fra om

man liker den eller ikke liker den.

– Det er mange som hevder at de «ikke

liker» mat fra McDonalds, selv om de

samme menneskene likte det da de var

yngre. Kan dette være et eksempel på

matsnobberi?

– Dette bunner nok ofte i snobberi. For

det er mange som ser på gatekjøkkenmat

som noe stygt. For mange er middags-

måltidet et måltid kjernefamilien bør

spise sammen. Det kan også bygge

oppfatningen om at det amerikanske

kjøkkenet ikke er det «riktige», men at

fransk mat er finere og bedre.

Men det kan også bygge på politisk

grunnlag; at man for eksempel ikke

liker McDonalds fordi de behandler sine

ansatte dårlig, eller at man boikotter dem

på grunn av behandlingen av kyrne. Det

kan også hende at man lar være å spise

McDonalds av estetiske grunner, at man

rett og slett synes at det er stygt på

McDonalds.

Oftest bunner det nok i en forestilling

om hva man bør og ikke bør spise. Dersom

vi river hamburgerne løs fra konteksten,

kan vi vurdere om de faktisk er gode eller

ikke. Da blir det hele et spørsmål om reell

smak. Er kjøttet godt, er salaten god? Hvis

svaret er at man ikke liker USA, er det

greit. Da bruker man et politisk

argument. Men hvis man sier at maten

er vond uten å mene det, da mener jeg

at det er snobberi.

– Kan det være en sammenheng mellom

hvor kritiske man er til McDonalds, og

hvor mye man har studert?

– Ja, det kan det være. Dette handler om

livsløp og klasse, og for middelklassen har

det alltid vært viktig å distansere seg. Da

er smak mye brukt for å skape forskjeller.

Antropologen Pierre Bordieu skrev at

smak har avsmak som bærende element.

I disse tilfellene handler det ikke om hva

du faktisk liker, men at du gjennom hva

du liker viser at du misliker noe annet.

Hva du liker viser altså hva du står for.

Dette er en sosiologisk mekanisme;

ved å ta avstand fra McDonalds, og for

eksempel begynne å interessere deg

for vin, klatrer du et steg høyere i den

sosiale pyramiden. Skal du opp i den,

må du gjerne også ta avstand fra syden-

turer, campingferier, folkelig mat og en

del typer musikk. Du kan ikke lenger like

ketchup, veikroer og Sputnik. Dette er en

sosial øvelse som er plagsom, og som tar

lang tid. Og det er spesielt relevant for

studenter, som er usikre sosialt, og som

er i sosial bevegelse. Studenter er i en fase

av livet der de må tilpasse seg en sosial

klasse som gjerne kjennetegnes av høyt

utdannelsesnivå.

– Kan snobberiet også være positivt?

– Det kan være litt positivt på noen

områder, for man søker gjerne estetiske

og kulinariske opplevelser som man ellers

ikke ville fått. Dermed kan det føre til et

bredere spekter og mer innsikt. Så stort

sett er det ikke farlig.

Det viktigste er jo hva man egentlig

liker. Da jeg var 13 år var det veldig viktig

for meg å ta avstand fra Abba, men i

ettertid skjønner jeg ikke hvorfor. Dersom

du ikke liker sydenferier, er det jo mest

synd på deg. For når man får kompetanse

på et sosialt område, mister man gjerne

kompetanse på et annet, og det fører til

et snevrere sosialt rom. Tar man avstand

fra noen, kan man ikke menge seg med

dem, selv om det i utgangspunktet ikke

er vanskelig å like sydenferier. Men er

noe først innlært, er det vanskelig å gå

tilbake. Spiser man mye matpakke, kan

det hende at man faktisk tror det er godt,

men hvis man har spist mye annen mat

er det kanskje ikke så spennende lenger.

Det hierarkiske systemet er undertryk-

kende. Men det er likevel viktig å ikke

se ned på matpakker.

Man bør forlate snobberiet og

smake på ting. Jeg har virkelig smakt på

ketchup, og prøvd å vurdere om det er

godt. Er ketchup godt på biff, eller ikke?

Til kjøttkaker er det sett på som riktig

å ha tyttebærsyltetøy, men avstanden

fra tyttebærsyltetøy til ketchup er liten.

Det er barnslig å si at salsa er ok, mens

ketchup ikke er det.

– Er vi alle snobber, innerst inne?

– Snobberiet eksisterer overalt, men

det er i stor grad et hierarkisk fenomen.

Middelklassen er generelt mest opptatt

av å skape avstand, mens arbeiderklassen

kanskje tar avstand fra vin og kunst. Men

eliten er aldri plaget av dette, fordi de har

innsikt og er trygge på seg selv.

Den engelske overklassen er de minst

snobbete. De bryr seg ikke om folk liker

dem eller ikke, for de har definisjonsmakt.

«Liker du ikke det jeg har på meg, er det

ditt problem». I filmen Titanic kommer

den mannlige hovedpersonen Dawson

fra arbeiderklassen. I en scene skal han

møte den kvinnelige hovedpersonen, og

han har lånt klær som gjør at han passer

inn i det miljøet. Men han er tidlig ute,

så han lener seg inntil en stolpe, og ser

på hva de andre mennene gjør. Så aper

han etter dem, og raskt lærer han reglene

som gjør at han kan fungere trygt i situ-

asjonen. Hun gjør det samme når hun

er med ham og danser under dekk. Og

når de lærer nye koder og blir trygge

på nye miljøer, får de mye større frihet.

Snobberiet er i stor grad et uttrykk for

usikkerhet.

– Hvor mye har mediene å si når det

kommer til «riktig» og «galt»?

– Det finnes ikke noe stort «vi», og

derfor har mediene forbausende lite å

si. Forskjellige grupper forholder seg til

forskjellige medier. Overklassen hører for

eksempel mest på P2, mens de andre hører

mest på P1 og P4.

Når jeg har forsket på dette, har jeg

funnet ut at nettverk og familie er mye

viktigere. Det er de rundt en som har

mest å si, for er man i utakt med sin egen

klasse, må man unnskylde seg hele tiden.

Jeg er for eksempel lite normal, men jeg

liker fotball, og det er jeg veldig glad for.

Samtidig jeg veldig glad i østers. Men å

like østers er like slitsomt som om jeg

skulle vært homofil eller vegetarianer;

jeg må snakke om det og forsvare det hele

tiden. Så for å slippe spørsmål, spiser jeg

østers bare når jeg er sammen med folk

jeg vet liker østers, jeg spiser østers i smug.

Med fotballen kan jeg være med i felles-

skapet, og det gir trygghet. Å forsvare seg

er slitsomt i lengden.

Men som antropolog har jeg en veldig

glede av å prøve nye ting. Jeg liker for

eksempel gatekjøkkenmat og østers, både

øl og vin, har et liberalt forhold til

marihuana og så videre. Dermed kan

jeg delta i ulike typer samfunnsliv. Som

antropolog må man slipe ned kantene

sine, da nytter det ikke å nekte å høre

på Sputnik.

– Hvis man skal prøve å konkludere, kan

vi altså slå fast at man bør prøve å være

åpen for alt, men at det er vanskelig?

– Ja, det er klart at dette er sosialt

vanskelig. Jeg synes at alle bør prøve å

være åpne for nye ting, men det trenger

ikke være en allmenn regel. For jeg vet jo

ikke om livet mitt er noe rikere enn andres

selv om jeg prøver mye. Det er som med

små barn, som sier at de ikke liker mat

før de har smakt; man må smake først.

Men det er ikke noe mål i seg selv å like

alt. Jeg har for eksempel lest en roman

av Anne Holt, og kommer nok ikke til å

lese en til. Men jeg tar ikke avstand fra

det før jeg har prøvd.

– Er det noe mer du vil legge til?

– Vi begynte å snakke om McDonalds,

og jeg har spist der noen ganger, men

jeg må si det var skuffende. Whopperen

på Burger King, derimot. den synes jeg

er nydelig, og jeg spiser den med stort

velbehag.UD

UTDANNET DR.POLIT. I ANTROPO-

LOGI MED AVHANDLINGEN «MAT SOM

SOSIALT FENOMEN», OG FORFATTER AV

BOKA «RYPE MED LETTØL».

RUNAR DØVING

INTERVJU MED

TEKST: Anders Park Framstad

[email protected]

ILL: Vegard Stolpnessæter

DAGSORDEN

1 ... 11 12 13 ... 37

Comments to this Manuals

No comments

Asus Pro50Sr User Manual Page 12

Comments to this Manuals

Related products and manuals for Laptops Asus Pro50Sr