64 KULTUR / ANMELDELSER
www.underdusken.nowww.underdusken.no
www.underdusken.no
65
15.
13.januar – 27.januar/ Underla leken Kurt
gruS trondHeim – gruS medieprodukSjon/
Om tykt og tynt
aviS
Pur popglede
name – DrUm – univerSal/ TEKST: TORGEIR AANES
alBum
Veldig makabert, veldig moro
DØD SnØ - regi: tommy Wirkola / TEKST: ANNE SKALLEBERG
Film
Den skal ha vært godt isolert, den som ikke
har hørt «nazi», «zombie», «splatter»,
«komedie» i en og samme setning i løpet
av de siste ukene. Filmbeskrivelsen i seg
selv, Jenny Skavlans utedo-sexscene, samt
Trond Giskes «nei takk» til gjesterolle som
zombie, har skapt store forventninger. Vel,
nå er Død snø her, og Giske kan bare angre.
Latterlige zombiefilmer er på ingen måte
noe nytt. Men Død snø er noe så sjeldent
som en skrekk-splatter man skal le av – og
latter blir det.
Her er det imidlertid viktig å påpeke
at latteren lar vente på seg. Den første
halvtimen har vi sett før. En gjeng medisin-
studenter skal på påskeferie sammen på
en hytte i de øde finnmarksfjellene. Om
det er mobildekning? Dumt spørsmål.
Deretter følger de obligatoriske skumle
lydene utenfor hytta, knirking i trærne
og en mystisk turgåer på visitt. Ja, og så
denne utedo-scenen, da.
Moroa begynner først når de grusomt
stygge nazi-zombiene endelig viser seg. Kill
Buljo-regissør Tommy Wirkola parodierer
her respektløst alt og alle innen zombie-
og splattersjangeren, og drar den så langt
innvollene rekker.
450 liter teaterblod ble brukt under
innspillingen, og det ser ikke ut til at en
eneste dråpe har gått til spille. For ekkelt er
det. Det er blod, gørr og billige horrortriks
hele veien. Det er på ingen måte vakkert,
og til tider i overkant patetisk. Men når
det hele blir så grotesk og absurd, er det
bare å lene seg tilbake og la seg fascinere.
Det absurde når et klimaks når tre av
ungdommene, utstyrt med motorsag og
maskingevær, kjemper for livet mot batal-
jonen av nazi-zombier – akkompagnert av
Åge Aleksandersens «Min dag».
Det er kanskje ikke politisk korrekt med
replikker som «jeg sa jo vi skulle dratt til
Sunny Beach i stedet» midt mellom angst-
fylte hyl, zombiebrøl og lyden av innvoller
som faller i hyttegulvet. Og det er vel på
grensen til moralsk forkastelig å le av all
gørra, og å anbefale filmen på det varmeste.
Men det får så være, for dette er faktisk
moro!
Trondheims nye gratisavis Grus oppdaterer
trønderstadens unge på kultur og skapende
mennesker. Avisen har helt klart en ung
profil, og den framstår mer tilgjengelig enn
den nært beslektede avisen Natt og Dag.
Avisen inneholder lettleselig stoff om
alt fra ting du ikke trodde du trengte, til
fotoreportasjer i fem på gata-stil. I tillegg
til småstoff som dette, finnes det en reise-
reportasje og et portrettintervju. Disse
fungerer fint som dypdykk mellom de mer
lettleste sakene.
Jevnt over har avisen klart å få med aktu-
elle oppdateringer på hva som rører seg i
Trondheim, gjennom velskrevne artikler og
intervjuer fra både teaterets, musikkens og
filmens verden. Den inneholder også det
mer «obligatoriske» småstoffet som plate-
anmeldelser og månedens konsertprogram
Grus er variert og inneholder litt av alt.
Sakstilfang og valg av intervjuobjekter er
preget av en ung redaksjon. I tillegg finner
man saker som er frittalende og annerledes,
som reisebrev fra Moskva, og et kåseri om
hvordan fulle jenter egentlig oppfører seg
på byen.
I forhold til andre gratisaviser og maga-
siner har Grus mindre dybde. Her har man
dekket et bredt område, i stedet for å velge
et tydelig fokus. Avisen er enkel og under-
holdende å lese gjennom, men det er ikke
nødvendigvis en avis man tar med seg hjem
og leser om igjen. Dette på grunn av at den
fungerer mer som en oppdaterende avis enn
et dybdemagasin.
Bildene er gode, men avisa har ikke det
samme unike særpreget som magasiner som
Plan B, og er heller ikke like gjennomført
når det kommer til design. Grus skal likevel
ha skryt for å være lite intern, og for å klare
å holde fokuset på den lokale kulturen i
Trondheim.
Lettlest og underholdende stoff om
Trondheims populærkultur, gjør Grus til
en avis verdt å plukke med seg.
Mannen som ga oss fjorårets mest slite-
sterke hitsingel, «Hand Me Down», har
endelig nedkommet med sitt debutalbum,
og markerer seg med dét som en av landets
aller mest særegne og spennende artister.
Drum er en fortettet liten forundrings-
pakke som består av ni spor på rundt tre
minutter og et avslutningsspor på seks. Name
har bakgrunn som rapper, og selv om dette
av og til skinner gjennom i fraseringene, er
det den eventyrlystne new wave-popen fra
åttitallet som virker som den mest åpenbare
inspirasjonskilden her.
Produksjonen er polert, refrengene
smittsomme, og med en lengde på drøyt en
halvtime rekker Drum aldri å bli kjedelig,
til tross for en viss mangel på variasjon i
lydbildet. Med den funklende synthen, den
prosesserte vokalen og perkusjonen som er
hovedbestanddelene i de fleste låtene funker
det så bra at man ikke savner mer eksperi-
mentering med elementene.
Names sløye vokalvendinger, frekke
falsett og slibrige tekster leder raskt tankene
hen til Prince, og på Drum finner vi da også
hans coverversjon av «Darling Nikki» fra
Prince-hyllestplata Shocadelica som kom
ut i fjor sommer. Låta sniker seg ganske
ubemerket inn mellom Names originaler,
og er et av de absolutte høydepunktene.
Det er dessverre ikke noe på denne plata
som når helt opp til «Hand Me Down», men
åpningslåta «Shock! Blow!», andresingelen
«Alphabet Love» og «City Lights» kommer
overraskende nære, og alle sporene er
egentlig så solide og umiddelbare at de
kunne vært singler.
Kanskje er det bare min egen lengsel
etter varmere dager som får meg til å si det,
men Drum føles som et sommeralbum, og
det er derfor litt synd at det slippes nå som
minusgradene regjerer. På den andre siden
er ei plate med slike kvaliteter velkommen
når som helst på året, og Name kommer
forhåpentligvis ikke til å hvile på laurbæ-
rene. For laurbær har han fortjent: Drum er
sannsynligvis det beste norske popalbumet
vi kommer til å få høre i år. Hvis han ikke
bestemmer seg for å slippe et til, da.
Names debutalbum Drum bobler over av
kreativitet og rå energi. Endelig en zombie-film det er lov å le av. Det er faktisk vanskelig å la være.
13.januar:
Trondheim kunstmuseum: Gråmølna
åpnet den 11. en jubileumsutstilling i
anledning gode, gamle Håkon Bleken
sin 80-årsdag. Utstillingen varer fram til
8. februar.
Trøndelag Teater: John Gabriel Borkman
spilles fram til 28.februar. Medvirkende i
dette Ibsen-stykket er blant andre Erik
Hivju, Hildegunn Eggen og Gunnhild
Sundli.
Nattergalen Bar og Kjøkken: Student-
quiz fra kl 21.00 med quizmasters Sigurd
og Knut.
14.januar:
Dokkhuset: Vorspiel for All Ears festival,
som årlig arrangeres i Oslo, holdes på Dokk-
huset. Gled deg (eller gru deg, hvem vet
?) til improvisert musikk.
Olavshallen: Det er duket for den årlige
Medhum-revyen kl 20.00 i Lille sal. Sjekk
om medisinstudenter er til å le av.
15.januar
Samfundet: Årets første Samfundsmøte
holdes i Storsalen kl 19, Brut Boog-
aloo med medlemmer fra Madrugada,
Skambankt, Thulsa Doom og Cato Salsa
Experience er klar til å rocke Klubben kl
22.30, før kvelden avsluttes med Cata-
strophes på Knaus kl 23.59.
Cinemateket: Kick-off med gratis film-
visning på Nova kino. Kveldens film er
Tusenfrydene, og vises kl 18.00.
16.januar:
Samfundet: Høstens nyvinning fortsetter
på Samfundet. Drit deg ut eller briljér med
dine kunnskaper på årets første musikk-
quiz på Edgar kl 20.00.
Brukbar/Supa: Iconoclastic spiller på
Supa club kl 22.00.
Olavshallen: Audition for tv-programmet
Norske Talenter. Vil du bli den nye Erlend?
Tenk deg nøye om før du prøver. Hvis du
bare vil ha deg en god latter, skal det
fortsatt være mulig å melde seg som
publikum. Kanskje en bedre idé enn først-
nevnte? Trolig.
Trondheim kino: Premiere på den norske
filmen Jernanger med Bjørn Sundquist i
hovedrollen. Filmen er regissør Pål Jack-
mans andre norskspråklige spillefilm, den
forrige var Detektor fra år 2000. Her skal
det altså være gode muligheter for valuta
for billettpengene.
17.januar:
Trøndelag Teater: Premiere på teater-
stykket basert på John Steinbecks kjente
roman Om mus og menn kl 18.00. Johan
Daniel Berlin omtales som et universal-
geni i nasjonal og trøndersk kulturhistorie.
Hør Peter Andreas Kjeldsberg fortelle om
komponistens liv på teaterets lørdagskafé
kl 14.00.
Cinemateket: De ufrivillige åpner
sesongen på Cinemateket. Det skjer kl 18.00,
og gjest er den svenske regissøren Ruben
Östlund. Vises på Prinsen kino.
19. januar:
Olavshallen: Ingen ringere enn Hans
Majestet Kongens Gardes Musikkorps
spiller opp. Puss skoene, press buksa og
møt opp klokka nitten hundre.
21.januar:
Blæst: Jarle Bernhoft fra Span har gått
solo og serverer groovy soulfunk i byens
røffeste rockehule. Mens du rocker, kan du
sende en tanke nordover til Nordens Paris
som i dag ser lyset etter å ha befunnet seg
i svarte natta i to måneder.
22.januar
Olavshallen: Trondheim Symfoniorkester
presenterer blant annet Prokofievs andre
klaverkonsert i g-moll. Det skjer i Store sal
kl 19.30. Dirigent er Eivind Gullberg Jensen,
mens solisten er Jørgen Larsen på klaver.
Blæst: Tidligere har Zoom gitt oss vinner-
band som Silver, Surferosa og Ricochets. I
kveld er det We Were Lightning, Hot Organ
og Diskoviolente som kjemper om å komme
til årets finale. Møt opp og hei fram den
du mener er verdig en billett til finalen.
Cinemateket: Ungkarsleiligheten vises på
Nova kino kl 18.00. Kvelden fortsetter med
Gitarrmongot, en merkelig svensk film om
en merkelig svensk tolv år gammel gutt.
Regissør er Ruben Östlund, og kritikerne
slakter og hyller filmen om hverandre. Møt
opp klokka 21.00 og bedøm selv.
23.januar:
Samfundet: Norges viktigste kåring av
ny norsk musikk finner sted i Storsalen.
Ti finalister, deriblant trønderske Captain
Credible, kjemper om tittelen «Årets Urørt
09». Tittelkampen starter kl 18.30.
Brukbar/Supa: Heavy Feet fra Storbritannia
spiller påSupa club fra kl 22.00.
Olavshallen: Nordtrønderne i Pulverkaffete-
ateret lover moro med en ny revy kl 19.30.
De har tidligere blitt kåret til den beste revy-
gruppa i Norden, så her bør det være gode
sjanser for å forlenge livet.
Blæst: Seks finkjemmede menn med sans for
kam melder ankomst med et miksebord like
stort som kontoret vårt. Dukk for det svenske
bandet Slagsmålsklubben.
Trondheim kino: Den norske filmen Sammen
har premiere i kveld. Matias Armand Jordal
har regien, mens trønder Evy Kasseth Røsten
spiller en av hoveddrollene. Barnevernspro-
blematikk tematiseres.
HIST Rotvoll: Rotvollrevyen settes opp for
attende gang. Sjekk om framtidens lærere blir
av den morsomme sorten.
24. januar:
Dokkhuset: Johansen/Nickelsen/Rønning
Trio spiller hardtsvingende jazz fra kl 21.00.
Trioen er fersk, og består av tidligere jazz-
elever fra Musikkonservatoriet.
Olavshallen: Lattergalla kl 19.00 med Espen
Beranek Holm, Pernille Sørensen, Marit Vold-
sæter og Terje Sporsem. Fare for trimming av
magemuskler.
Brukbar/Supa: Martelo spiller på Supa
club kl 22.00.
3B: Nina og Stine kom i skade for å feire
nyttårsaften én gang for hver tidssone, og
i kveld celebrerer de at bakrusen endelig
har sluppet taket. De ønsker deg et godt
nytt 2002. Vi ønsker dem velkommen etter.
25. januar
Olavshallen: Pippilotta Viktualia Rull-
gardina Krusmynte Efraimsdatter
Langstrømpe, eller Pippi om du vil, kan
oppleves live kl 15.00 og 17.00 i Lille sal.
Forestillinga hadde først premiere i 2004, og
har siden da blitt spilt mer enn 200 ganger.
Hent fram barnet i deg, og gi deg selv et
gjensyn med verdens sterkeste og mest
obsternasige flicka.
26.januar:
Cinemateket: Filmklubben har ennå ikke
fått nok av söta bror Ruben Östlund. De
kjører like greit i gang en Ruben Östlund-
spesial på Nova kino fra kl 18.30. Som om
ikke det var nok, gjentas hele sulamitten
dagen etter.
27. januar:
I de elegante sorte stativene kan du hente ny
utgave av Dusken. Gå forsiktig i snøslapset
så verdens mest undertrykte sivilarbeider
ikke må brøytes fram igjen.
Foto: Brut Boogaloo
Comments to this Manuals