Asus Pro50Sr User Manual download pdf (Page 18)

REPORTASJE32

styrrelse var menn, men undersøkelser gir grunn til å

tro at det er flere, sier han.

Han har gjennomført undersøkelser som viser at

spiseforstyrrelser blant menn er langt mer utbredt

enn man skulle tro.

Kjelsås mener vi må utvide perspektivet vårt.

Spiseforstyrrelse er mer enn mat. Det kan like gjerne

være en besettelse av trening og muskelbygging.

Dessuten har menn en del symptomer som ofte ikke

passer inn i diagnosesystemet. Samtidig ser man

mange likheter mellom kvinner og menn.

– Ved overdreven slanking kan kvinner miste

menstruasjonen. Lignende symptomer ser man ofte

hos menn som ønsker å gå ned i vekt, i form av lavt

testosteronnivå, forklarer Kjelsås.

Videre påpeker han hvor viktig det er ikke å

gå i den fella hvor man studerer alle gutter som

ei gruppe. Som hos jentene har man også i denne

gruppa forskjellige typer.

– Man kan ikke sammenligne maratonløperen

med han som trener styrke og drikker proteinshake.

Man må heller ikke glemme den gjengen som over-

hodet ikke trener, men spiser for lite, sier han.

I november ble det avholdt en nordisk konfe-

ranse om kroppspress og spiseforstyrrelse hos gutter

og menn i Oslo. Kjelsås var med i planleggingen av

denne, og mener den var utrolig viktig.

– Den har bidratt til å sette temaet på dagsorden,

sier han.

– REELL ØKNING. Finn Skårderud er professor

og psykiater. Han er ekspert på spiseforstyrrelser og

har skrevet mye om temaet, blant annet boka Sterk/

Svak. Håndboken om spiseforstyrrelser.

– Innen helsevesenet begynner kjennskapen å bli

bra, men det finnes mange myter der ute. Det er

mange som ikke forstår denne lidelsen. De tror man

må være tynn for å ha en spiseforstyrrelse, sier han.

Videre forklarer han at det er vanskelig å si noe

spesifikt om årsakene til spiseforstyrrelser. Det er en

lidelse som rommer mye. Man snakker ikke lenger

om årsaker, men om årsaksforhold.

– Det er alltid flere forhold som utløser denne

lidelsen, sier han.

I Sterk/Svak. Håndboken om spiseforstyrrelser påpeker

han hvor viktig det er å være oppmerksom på bulimi

og overspisingslidelser. Disse er mange ganger hyppi-

gere enn man tror, men de er ikke like synlige som

anoreksi. Derfor er de lett å glemme. Det er også her

man ser størst økning. Når man i dag snakker om

en økning i forekomsten av spiseforstyrrelser i den

vestlige kultur, mener han at det dreier seg om to

forhold:

– For det første er det en reell økning de tre-fire

siste tiårene, og for det andre er det en økt interesse

og oppmerksomhet rundt temaet, sier Skårderud.

For Skårderud er saken klar.

– En spiseforstyrrelse er en alvorlig lidelse og man

bør søke hjelp, sier han.

SÅ GODT SOM

FRISK. Tall viser

at 80 prosent av

dem som er syke i

ungdomsårene blir

friske. I voksen alder

er prognosene noe

dårligere, men han

mener at det er fullt

mulig å bli frisk om

motivasjonen er der.

«Lise» har fått

hjelp av både venner,

kjæreste og familie.

I tillegg har behandlingen hjulpet henne med å

komme dit hun er i dag. Kampen mot spiseforstyr-

relsen har vært lang og hard, men hun er i ferd med

å vinne den. For henne er IKS fortsatt viktig, selv om

hun i dag føler seg så godt som frisk.

– Det hender jeg angrer på at jeg la på meg de

ekstra kiloene, men når jeg snakker med jenter som

er aktivt inne i sykdommen nå, ser jeg ikke lenger

bare det «positive» ved en spiseforstyrrelse. Det vil

da si den feilaktige ideen om kontroll og mestring,

sier hun.

Hun vet veldig godt hvorfor hun ikke har en

«aktiv» spiseforstyrrelse lengre. Mye av grunnlaget

for å bli frisk, ligger i motivasjonen.

– Jeg fikk utrolig mye god støtte fra alle rundt

meg, men det viktigste på veien mot målet var at jeg

selv var motivert, sier hun.

Gulroten var å komme inn på det studiet hun

ønsket i Trondheim, og det har hun klart nå.

– Jeg har ikke tenkt å ødelegge det jeg har jobbet

for. Det gir så utrolig mye mer enn mat og vekt, sier

hun, med glød i øynene.

VANSKELIG PÅ SKOLEN. «Mona» benyttet

seg av SiT da hun trengte hjelp til å bli ferdig med

masteroppgaven sin. Hun berømmer SiT for hjelpen

hun fikk, men påpeker samtidig at det for andre kan

være et ganske hardt slag å bli avvist av SiT når man

endelig har turt å søke hjelp for spiseforstyrrelsen.

– De gjorde det veldig klart for meg fra begyn-

nelsen at jeg ikke kunne

få hjelp for spiseforstyr-

relsen. Timene med hjelp

fra sosionom ble i stedet

en slags motivasjonsveiled-

ning for oppgaveskriving,

men siden spiseforstyr-

relsen var en av årsakene

til at jeg ikke klarte å bli

ferdig med oppgaven,

brukte vi likevel en del tid

til å snakke om det, sier

hun.

SiT gir tilbud om

behandling dersom man har problemer med mat og

selvbilde, men ser de at det er et langvarig problem,

prøver de heller å være behjelpelig med henvisning

til private behandlere.

– Vi vurderer hele tiden henvendelser opp mot

våre korte tidsrammer, sier Hummelsund.

For «Mona» var SiT likevel til god hjelp. Hun

holder fremdeles på med masteroppgaven, men

nærmer seg mål.

– Maten krever så mye tid og energi at oppgave-

skrivingen blir nedprioritert, sier hun.

LETTERE HVERDAG. For «Lise» har skole-

hverdagen blitt mye lettere nå som hun føler seg

ganske frisk.

– I eksamenstida før jul satt vi og hørte på jule-

sanger og delte ut sjokolade, sier hun smilende.

Det er en klar lettelse å spore hos henne. Jul, sjoko-

lade og eksamen var overhodet ikke positive faktorer

i livet mens sykdommen hadde taket på henne. Nå

har hun for første gang opplevd at en eksamens-

periode kan gjennomføres nesten uten stress og

prestasjonsangst. I tillegg har hun begynt å like

lunsjpausene, som for andre alltid har vært dagens

høydepunkt.

Når vi spør litt nærmere om julehøytida, er det

tydelig at det dukker opp motstridende følelser.

«Lise» liker veldig godt tanken på å dra hjem for å

være datter og tante, men mat prøver hun fortsatt å

ikke tenke så mye på. «Mona» er enig med «Lise».

– Familien min feirer jul hjemme hos meg nå. Det

er kjempekoselig å ha besøk, men hver gang de drar

kaster jeg alle matrestene. Jeg klarer ikke å ha dem i

huset, sier hun.

Medlemsorganisasjon for kvinner som har

eller har hatt spiseforstyrrelser.

Hovedkontor i Oslo, med lokallag i Trond-

heim.

Har åpent på kveldstid onsdager i odde-

tallsuker.

Krisetelefon: 73 53 23 33

INTERESSEGRUPPA FOR

KVINNER MED SPISEFORSTYR-

RELSE (IKS)

Interesseorganisasjon for alle som har eller

har hatt en spiseforstyrrelse.

Jobber for å spre informasjon om spisefor-

styrrelser, samt bedre behandlingstilbudet

for de som er rammet. Hovedkontor i

Bergen, har en del fylkes- og lokallag i

Norge, men ikke i Trondheim.

Landsdekkende rådgivningstelefon

mandag, tirsdag og fredag 10.00 - 14.30

og torsdag 16.00 - 20.00.

RÅDGIVNING OM

SPISEFORSTYRRELSE (ROS)

DET PERFEKTE BILDET. En del av

sykdommen handler om å opprettholde det perfekte

bildet av seg selv. «Lise» og «Mona» mener at media

har en sterk påvirkning her.

– Før jul har ukebladene tips om hvordan du kan

komme inn i julekjolen. Etter jul gir de deg tips om

hvordan du kan komme inn i bikinien. Hvorfor kan

de ikke heller skrive om hvordan man skal ta vare på

kroppen sin? undrer «Lise».

Jentene har etter hvert lært seg å være mer kritiske

til kroppsfokuset i media. Før kastet «Mona» seg over

alle slankeartikler. Nå forsøker hun å la være å lese

dem fordi hun vet at det «mater» spiseforstyrrelsen.

– Media har absolutt en rolle i utviklingen av spise-

forstyrrelser, men rollen er kompleks. Man kan ikke

si at det bare er medias skyld, men man kan snakke

om en «smitteeffekt». Det fokuseres mye på kropp

og utseende, gjerne på internett, sier professor Finn

Skårderud.

Han forklarer at mange med spiseforstyrrelser

ikke er fornøyde med seg

selv og dermed prøver

å leve opp til et ideal

gjennom å kontrollere

kroppen sin.

KAN MAN BLI

HELT FRISK?

«Mona» har ikke fortalt

kjæresten sin om

problemet. Hun vil ikke

ødelegge det perfekte

bildet han har av henne.

De har vært sammen

en god stund nå og

spørsmålet om å flytte

sammen har meldt seg.

– Jeg har innsett at om

vi skal flytte sammen må

jeg enten fortelle ham

om problemet mitt eller

bli frisk, noe som kanskje

ikke er helt realis-

tisk. Men å fortelle om

problemet er vanskelig,

synes hun.

«Lise» på sin side

hadde god støtte i sin tidligere kjæreste.

– Han visste om problemet og respekterte meg for

det. Da jeg fortalte det, svarte han med å si at jeg er

god nok som jeg er, sier hun.

– Jeg er helt overbevist om at man kan bli frisk,

sier forsker Einar Kjelsås.

Men han understreker at man må være motivert.

Det er en lang og hard kamp mot målet, og støtte fra

de nærmeste og hjelpeapparatet er viktig.

– Tror dere at det er mulig å bli helt frisk?

– Hun mener i hvert fall det, sier «Mona» og ser

bort på venninnen med håp i blikket.

«Lise» mener helt klart at det er mulig å bli frisk.

– Jeg føler ting går bedre og bedre for hver dag.

Jeg er på riktig vei nå, sier hun og smiler.

www.underdusken.no

Jeg har innsett at om vi skal

flytte sammen må jeg nesten

fortelle ham om problemet mitt eller

bli frisk, noe som kanskje ikke er helt

realistisk. Men å fortelle om problemet

er vanskelig.

«Mona»

1 ... 17 18 19 ... 37

Comments to this Manuals

No comments

Asus Pro50Sr User Manual Page 18

Comments to this Manuals

Related products and manuals for Laptops Asus Pro50Sr