Asus Pro50Sr User Manual download pdf (Page 20)

REPORTASJE/ PORTRETTET: SUZETTE PAASCHE

Join our Global Trainee Programme

You will see how access to communications

improves people’s lives in remote corners of

the world.

You are curious with bright ideas.

You have a Master’s degree and

max. one year work experience.

You could be one of our trainees!

Go to www.telenortrainee.com and apply now.

Application deadline: 1 February 2009.

The Telenor Group is one of the largest telecom providers

worldwide with mobile operations in 12 markets

Under_Dusken_AD_240x305.indd 1 1/5/09 11:39:52 AM

Hun dveler et øyeblikk ved det.

– Men jeg vet jo at det er noen som har vært sterkt

imot. Det som har vært ålreit er at de har vært tyde-

lige på det. Det synes jeg er mye enklere å forholde

seg til; at folk sier hva de mener. Da har vi et bedre

utgangspunkt for å spørre «Hvorfor har du ikke vært

for dette? Hva er det du er redd for?». Det å våge å si

fra når man er uenig, det setter jeg stor pris på. Det

er kjempemye kraft i motstand; får du snudd den

med deg, så er det utrolig okay.

Av og til når Suzette prater kan det virke som hun

tekster alt i tegnespråk samtidig.

Hendene brettes til sidene for å

vise størrelser, foldes til å forme

imaginære museer og peker i

bordplaten for å poengtere de

lange remsene av setninger.

Det er ikke lett å spore røttene

hennes; hun er en «æ», både

«jeg» og «jag» har forduftet. Selv

om trønderen hevder hun har

flytende svensk og dansk lurende

like under overflaten. Over over-

flaten lusker en brunrød lugg på

det ene øyenbrynet, hvorunder

et par glassklare, blå øyne under-

streker hvert ord hun sier – som

om de ikke helt stoler på at munnen klarer å gjøre

jobben alene.

HVIS DU OPPSØKER DEN AVTROPPENDE

velferdsdirektøren utenom arbeidstiden, bør du ikke

bli overrasket over å finne henne omgitt av musikk.

Riktignok er det lenge siden en liten, svensk Suzette

satt syngende bak et piano, og familiebandet hun

hadde med brødrene er for lengst oppløst. Men tradi-

sjonen har funnet sin egen vei å leve videre på.

– Det som er morsomt er at ungene nå hører på

det vi hørte på da vi var yngre. De fikk Playstation 3

i jula og har sittet med de tromme- og gitargreiene.

Der er det jo bare sånn musikk som vi hadde, 70- og

80-talls. Og da kan jo jeg ta mikrofonen og synge alle

sammen.

– Gjør du det?

– Jaja! En på trommer og en på du-du-du-du.

En lattermild Suzette spiller luftgitar, og trommer

med lufttrommestikker.

– Og så tar æ mic-en.

Paasche-jula har generelt vært en musikalsk jul.

Når Suzette har helt fri og gjør ingenting – «Jeg

er god på å gjøre ingenting. Jeg var ikke det før,

men jeg har blitt det» – da hører hun på musikk.

Julegaven til seg selv var et nytt stereoanlegg med

platespiller. Dermed kan gamle pop-plater fra studie-

tiden i København gjenoppleves sammen med gode

minner.

MEN MUSIKKEN STOPPER IKKE DER.

Suzette har to sønner – en på 16 år og en som snart

er 14. Begge spiller i korps, og begge er pent nødt til

å møte moren også der. Den påtroppende direktøren

innrømmer at hun er over gjennomsnittet engasjert.

Tidligere har hun hatt en rekke posisjoner, blant

annet som styreleder i Skadeforebyggende forum. Nå

har hun bare én.

– Jeg har ryddet hverdagen min, så nå har jeg ett

stort verv, og det er leder i Byåsen skolemusikkorps

for andre periode. Det er et bevisst valg, for når jeg

først skal ha et stort styreverv synes jeg det er ålreit

å være sammen med ungene mine. Det er ikke så

mange årene man har dem hjemme.

Suzette har aldri selv spilt i korps. Nå er hun blitt

hekta. Hun kaller seg selv «korpsidiot» – de 108

korpsmedlemmene kaller henne «mamma 2». Men

det kanskje viktigste er at de to tenåringssønnene har

gitt henne klarsignal; det var ikke teit at moren var

leder for korpset deres.

NÅR KORPSIDIOTEN SUZETTE

FORTELLER om de trønderske korpsmesterene,

får hun den samme gnisten i øynene som museums-

lederen Suzette. Og kanskje er

det ikke så rart – noen ting er like

viktig, enten det er snakk om jobb

eller fritid.

– Det som er ålreit i korps er at

det er en inkluderende virksomhet

hvor alle får lov å være med. Vi er

trønderske mestere og presterer på

toppnivå i skolemusikken, og det

tror jeg er fordi vi har så utrolig

gode sosiale strukturer. Det var

en liten jente som begynte i fjor.

Så kommer en av jentene som har

vært der i to år, og sier «Hei, jeg

heter Ingvild! Skal du begynne hos

oss? Så artig! Hva skal du spille?».

Og da tenker jeg: «guuud, for en velkomst».

Den påtroppende museumsdirektøren trekker

paralleller fra anekdoten til arbeidslivet: Er du inter-

essert i og hilser på folk, så ser du de også lettere når

de har det tungt.

– Jeg har fire kjepphester, og det er se, lytte,

respektere og inkludere. Det tror jeg er knallviktig.

Suzette omtaler trivsel som «alfa omega» og

«grunnlaget for ytelse», og gjentar gang på gang hvor

viktig det er å lytte. Det kan høres ut som en lang

kosetime, men slik er det visstnok ikke.

– Folk ønsker handling også, noen må skjære

igjennom. Når man har evige flate strukturer der

alle skal være enig, da blir aldri noe gjort. Så jeg tror

nok jeg har utviklet en evne til å ta beslutninger og ta

plassen som sjef. Alle er godt tjent med at det skjer

noe, påpeker hun, og legger til:

– Snillisme fører ikke fram i lengden.

Taushet.

Suzette ler litt, og legger til:

– Men jeg tror jeg er ganske raus, da.

RAUS, ALTSÅ. Og fire kjepphester. Hun er tilsy-

nelatende veldig opptatt av andres velbefinnende,

denne avtroppende og påtroppende direktøren. Er

det egne erfaringer som gjort henne slik? Suzette

selv innrømmer at hun har stått på andre siden, og

vært den som ikke er blitt hørt. Uten at hun ønsker å

utdype det noe særlig. Og kanskje har rausheten og

kjepphestene rot et helt annet sted.

Det kan være opprinnelsen ligger gjemt et sted i

de svenske barndomssomrene, hvor moren tok hele

sommeren fri for å reise på hytta i Sør-Sverige med

barna. Muligens startet det et sted i de sparsom-

melige årene som fysioterapistudent i København,

hvor hun ikke hadde dusj, men en upåklagelig

struktur på skolearbeidet. Eller kanskje kom det til

henne etter at hun møtte en mann i København som

tok henne med til sin hjemby, en liten by med stor

kirke og en enda større studentmasse. Hvor hun først

startet som fysioterapaut, før hun fjorten år og flere

lederstillinger senere, fikk i oppdrag å passe på at

den store studentmassen hadde det bra.

Uansett er Suzette fornøyd med den jobben hun

er i ferd med å legge bak seg. Som velferdsdirektør i

SiT har hun bidratt til at millioner av kroner hvert år

fortsetter å gå til studentkultur og studentidrett.

– Jeg er stolt over at vi har fått fram hvor viktig

frivllighetskulturen er i Trondheim. Jeg skal ikke ha

æren for det, men jeg føler vi har satt den på dags-

orden som en verdi som er spesiell for denne byen.

De blå øynene er alvorlige. Det er lett å se at hun

bryr seg om dette.

– Det er en arv vi må ivareta, og som jeg er veldig

opptatt av at ikke må ødelegges. Det er den som

skiller Trondheim fra andre studiebyer. Den er unik.

I SKRIVENDE STUND ER DET drøye fire uker

igjen til Suzette gjør sitt generasjonshopp. Da skal

hun ikke lenger jobbe rundt og med studenter, men

med godt voksne museumsansatte. Det blir trist,

sier hun, men kanskje er det slik at en god leder ser

muligheter der andre ser tap?

– Hvis det er noe jeg kommer til å savne, så er

det dere studenter. Jeg vet at museene jobber en del

med studenter i dag og, men jeg opplever at det er

et ganske upløyd land. Det hadde vært spennende å

koble det sammen enda mer. Jeg ønsker å integrere

studentene mer i byen, det blir jo fort til at de lever i

sin egen boble på Studentersamfundet.

Den nye jobben er den første Suzette ikke selv har

søkt på. Det er i tråd med hennes tankegang: enga-

sjerer man seg vil man også få mye tilbake. Foruten

trivsel og mer kobling til studentene, ønsker hun

mer samarbeid på tvers av museene, da hun er over-

bevist om at «den kreative kraften finnes på tvers av

de gamle strukturene». I det hele tatt virker dansken,

svensken og nordmannen uforskammet optimistisk.

– Er det noe du gruer deg til i den nye jobben?

– Det er en del utfordringer. Men jeg gruer meg

ikke til noen ting. Alt kan løses, det handler om å få

med folk på laget og få dem til å føle at vi bygger noe

sammen. Jeg har ikke sett alle utfordringene ennå,

men de vil vel komme. Og det er jeg forberedt på.UD

Født 27. juni 1956.

Vokste opp med svensk mor og dansk

far. Bodde først 19 år i Sverige, så 11 år

i Danmark før hun flyttet til Trondheim i

1986.

Skilt, to barn.

Har vært velferdsdirektør i Student-

samskipnaden i Trondheim siden 2000.

Starter 9. februar som administrerende

direktør for nystartede MiST (Museene i

Sør-Trøndelag).

MiST er en sammenslutning av seks museer:

Hitra kystmuseum, Orkla industrimuseum,

Trondheim kunstmueseum, Museet Kystens

Arv, Sverresborg Trøndelag folkemuseum

og Ringve nasjonale museum for musikk og

musikkinstrumenter. Sistnevnte vil også

omfatte det nasjonale rockemuseet,

Rockheim.

SUZETTE PAASCHE

Det å våge å si

ifra når man

er uenig, det setter

jeg stor pris på. Det

er kjempemye kraft i

motstand; får du snudd

den med deg, så er det

utrolig okay.

1 ... 19 20 21 ... 37

Comments to this Manuals

No comments

Asus Pro50Sr User Manual Page 20

Comments to this Manuals

Related products and manuals for Laptops Asus Pro50Sr