Asus Pro50Sr User Manual download pdf (Page 15)

Send inn kronikkforslag til

[email protected]

VERBAL SLAGFERDIGHET: I motsetning til akademiske artikler må en god kronikk presentere sin bærende idé med brask og

bram, mener kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto: Marius Nyheim Kristoffersen)

26 NYHET / KULTURINTERVJUET

En meta-kronikk

Generelt er én idé nok for en kronikk. Har man to eller tre, er sannsynligheten

stor for at det er en eller to for mye.

Thomas Hylland Eriksen

Professor i

sosialantropologi ved UiO

KRONIKK

søk

samfundet

INFORMASJON, STILLINGSBESKRIVELSER

OG SØKNADSSKJEMA PÅ

SAMFUNDET.NO/OPPTAK

FRIST: 25. JANUAR

FOTO: FOTOGJENGEN VED STUDENTERSAMFUNDET I TRONDHJEM

«Det er ikke så farlig hvordan man

begynner. Den første setningen er ikke

så viktig som mange tror. Det er ikke alltid

nødvendig å smelte sammen en hånd-

full ord og deretter bøye dem til en krok

man håper publikum skal få i øret straks

programmet starter.»

Slik begynner Tor Åge Bringsværds

hørespill Den himmelske stresskoffert

fra 1989. Jeg vet ikke om han mener det

han sier – det er ofte vanskelig å vite i

Bringsværds tilfelle – men jeg er ikke enig.

Den verbale fiskekroken som åpner dette

hørespillet hektet seg iallfall godt fast i

mitt øre.

Rent faktisk spørs det om ikke forskere

som skriver kronikker burde sette inn

støtet akkurat her. Det er jo vår drøm,

dette, å klare å smelte sammen de første

ordene så de danner en fiskekrok som

hekter seg fast i leserens øye og suger

det ned mot papiret.

Forklaringen på at dette er så vanskelig

å få til for dydige og samvittighetsfulle

akademikere, er et par grunnleggende

forskjeller mellom vitenskapelige publi-

kasjoner og kortere formidlingstekster

eller debattinnlegg av typen kronikker.

De færreste er oppmerksomme på disse

forskjellene; det

eneste forskere

er enige om, er

at korte tekster

skrevet for gud

og hvermann

er enklere enn

lange tekster

skrevet for

kolleger. Tenk

det.

Akademiske tekster er utpreget bunn-

tunge. De bygger opp en argumentasjon

nedenfra, og bruker rikelig plass på

grunnmuren, stillaset og bærebjelkene,

altså forskningsmetode, problemstil-

linger og tidligere forskning i feltet. Så

fyller man på med gulvplanker, vegger

og tak (presenterer de empiriske funnene

og en analyse eller diskusjon), før tiden

er inne til å henge bilder på veggen og

plassere nips på peishyllen – altså konklu-

sjonene.

Lesere av denne typen tekster kan,

med noen ytterst få unntak, deles inn i

to grupper: De som får betalt for å lese

dem (altså profesjonelle akademikere) og

de som ikke har noe annet valg enn å lese

dem (altså studenter). En vitenskapelig

artikkel måles ikke ved dens leserven-

nlighet. Før den kommer på trykk, har

den riktignok vært kvalitetssikret ved at

skarpskodde og ofte surmagede fagfeller

har saumfart den med hensyn til intern

konsistens, metodebruk, håndtering av

kilder og så videre. Men jeg har aldri

opplevd at underholdningsverdi eller

polemisk kraft

har vært brukt

som argument

for å publisere

en akademisk

artikkel.

Den alminne-

lige, nysgjerrige

leser er som kjent

ikke videre inter-

essert i metode,

men vil gjerne komme til poenget så raskt

som mulig, helst allerede i overskriften og

ingressen. Derfor blir populære og jour-

nalistiske tekster konstruert etter et helt

annet prinsipp enn de akademiske. Her

forutsettes det at huset allerede er ferdig

bygget og innredet, slik at forfatteren

kan oppføre seg som en eiendomsme-

gler under en boligkrise, og vise leseren

godbitene raskt og målrettet. Bare de

aller mest interesserte får vite noe om

bygningsmaterialer og røropplegg.

Dette vet profesjonelle journalister og

redaktører, og for den del forfattere av

underholdningslitteratur. En avisartikkel

skrives generelt på en slik måte at desken

kan kutte bakfra hvis den er for lang. Først

presenteres konklusjonen, deretter litt

dokumentasjon og kanskje argumen-

tasjon (avhengig av sjangeren), og til

slutt kan det med litt flaks være plass

til noe analyse og bakgrunnsinformasjon.

Artikkelens eksistensberettigelse hviler

imidlertid på at overskrift og ingress har

krav på interesse. Journalistiske tekster

er altså topptunge. Dette gjelder for

kronikker like mye som for andre jour-

nalistiske tekster. For en akademisk tekst

ville det derimot være en katastrofe om

den ble kuttet bakfra. Den ville jo bli

meningsløs.

Den andre forskjellen har å gjøre med

selve innholdet i teksten. I en akademisk

artikkel har man som regel anledning

til å gjøre noen krumspring underveis.

I mange fag regnes det som god intel-

lektuell takt og tone å ta forbehold, å

utsette sine egne funn for selvkritikk,

og å henvise også til forfattere som ikke

deler ens eget syn. Man behandler også

stoffet med kjølig distanse, for å vise at

det er fornuften og ikke følelsene som

har overtaket.

I en kronikk er plassen begrenset

(typisk 6-7 000 tegn), og den konkurrerer

dessuten om lesernes oppmerksomhet

med både andre tekster og alt mulig

annet en potensiell leser kunne finne

på å bruke fritiden til. Den er jo verken

pensum eller vitenskapelig faglitteratur;

ingen må lese den.

Generelt er én idé nok for en kronikk.

Har man to eller tre, er sannsynligheten

stor for at det er en eller to for mye. En

god kronikk presenterer sin bærende idé

med brask og bram i første avsnitt, og

bruker resten av plassen på å begrunne

den. Ideen kan være hva som helst – J.

R. R. Tolkien var rasist, fotballen er blitt

ødelagt av alle pengene, nyliberalismen

har vært bra/dårlig/irrelevant for Afrika,

Olav Duun er en overvurdert forfatter

– men som sagt: Én idé er nok, og den

må formidles med trøkk og eksisten-

siell nerve.

I det store og hele ønsker masse-

mediene enkelhet og verbal slagferdighet,

mens akademia dyrker ambivalens

og kompleksitet. Begge har noe å lære

av hverandre, og likevel er avstanden

ofte stor. Selv om det kanskje er plass

til noen forbehold og litt kompleksitet,

står og faller en kronikks gjennomslags-

kraft på at den har en attraktiv bærende

idé, formulert i et klart og gjerne kraft-

fullt språk.

Det hersker altså et omvendt propor-

sjonalt forhold mellom presisjonsnivå og

potensiell gjennomslagskraft. Den som

har noe på hjertet, har ikke annet valg

enn å akseptere dette forholdet.

Men jeg har aldri opplevd

at underholdningsverdi

eller polemisk kraft har vært

brukt som argument for å

publisere en akademisk artikkel.

MENINGER/ KRONIKK

1 ... 14 15 16 ... 37

Comments to this Manuals

No comments

Asus Pro50Sr User Manual Page 15

Comments to this Manuals

Related products and manuals for Laptops Asus Pro50Sr