Asus Pro50Sr User Manual download pdf (Page 14)

www.underdusken.no

Meninger

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev.

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn

inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til

1800 tegn.Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs

hjemmesider.

Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig

Kristin Møller Gabrielsen på : [email protected].

FRIST: TORSDAG 24. JANUAR

Meninger

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev.

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn

inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til

1800 tegn.Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på Under

Duskens hjemmesider.

UTDANNING

Sigurd Vildåsen

1. vara for Studentutvalget i Tekna

Regjeringen må satse på

kunnskap

«Finans»- og «klimakrise» preger

nyhetsbildet, og det hersker liten

tvil om at forandringer er på vei.

Begge «krisene» må kunne sies

å ha en sammenheng siden den

enorme økonomiske veksten har

gjort stor påvirkning i de globale

naturressursene. FN lanserte nylig

en plan som blir omtalt som en

grønn «New Deal». For å få fart

på økonomien igjen, trengs det

altså omfattende tiltak lik de

Franklin D. Roosevelt satte i gang

etter depresjonen i 30-årene.

Tanken er at finanskrisen skaper

en mulighet til å utvikle en ny

verdensøkonomi tuftet på miljø,

moral og samfunnsansvar.

For studenter innenfor

teknisk-naturvitenskapelige

fag bør dette være en utvik-

ling til ettertanke. Det er ikke et

usannsynlig fremtidsbilde, og

resultatet vil blant annet være

politiske insentiver som i stor

grad vil påvirke fremtidens

vinnerbedrifter. Selskaper må

rett og slett være nyttige for

samfunnet for å kunne lykkes.

Selvfølgelig er dette sett i et

langsiktig perspektiv, men

ikke mindre må det kunne

karakteriseres som et positivt

scenario. Det er derfor viktig

at vi som skal ut i arbeids-

livet har et kritisk søkelys på

en potensiell arbeidsgiver.

For det første gjenspeiler

det et etisk ansvar, men

også en strategisk mulighet.

Bedrifter som ikke er forbe-

redt på eller villige til å vise

et oppriktig engasjement

for miljø eller samfunn, vil

sannsynligvis ikke kunne

overleve i den nye økono-

mien.

Det trengs politiske tiltak,

og det virker som bevisstheten

er til stede. Styresmaktene var

blant annet handlekraftige da

det finansielle systemet var

på randen av et sammen-

brudd. Denne viljen trengs

også i konkrete klimatiltak,

Derfor stemmer

ikke studentene

Thomas S. Silseth

Statsvitenskapsstudent ved NTNU

STUDENTPOLITIKK

Studentpolitikere lurer på

hvorfor studenter som studerer

politiske fag ikke stemmer ved

studentpolitiske valg. Enkelt,

vi stemmer ikke

fordi individer

som studerer ved

SV T- f a k u l t e t e t

har kunnskap

nok til å innse at

ungdomskolens

elevråd ikke har

noen innflytelse

på hva et univer-

sitet mener, eller

for hvordan et universitet

kommer til å bli styrt. Jeg har

nå brukt litt tid på å gå gjennom

kandidaturene, og har egentlig

kommet frem til at alle mener

mye av det samme. De vil for

eksempel styrke NTNU sitt

bachelor-program. Hvem kan

gi dem denne makten om de

kommer inn i studentrådet?

Max frustrasjon for hørselshemmede

Arnt Joakim Wrålsen

Student

NORSK TEKSTING

Filmen om Max Manus er en av

Norges største og dyreste filmpro-

duksjoner noensinne, og har også

blitt hyllet i media som «tidenes

beste norske film» (TV2, Geir

Jardar Olsen). I disse juletider har

filmen fått enormt mye oppmerk-

somhet, både i media og blant

«folk flest». Da føles det ekstra

frustrerende og sårende når

godt over en halv million nord-

menn med hørselsproblemer

utestenges fra å oppleve denne

filmsuksessen.

Omkring 14,5 prosent

av Norges befolkning har

hørselsproblemer som gjør oss

avhengige av teksting for å få

glede av film på kino. I praksis

utestenges vi fra å oppleve

Max Manus og mange andre

norske filmer uten teksting på

kino. Selvsagt kan vi vente med

å se på filmen til den kommer

på dvd, men da har vi allerede

måttet finne oss i å stå over

filmen i flere måneder og i verste

fall opplevd å være «utafor»

sosialt fordi vi ikke har sett

filmen som «alle andre» har sett.

Staten har allerede en frivillig

støtteordning for å dekke alle

kostnader med å få tekstet

norske filmer. Undersøkelser

viser også at teksting har stor

støtte blant befolkningen. 70

prosent er positive til teksting,

og mener at det bedrer mulig-

heten til å få med seg innholdet.

Dette tallet øker til 85 prosent

når de får vite at hørselshem-

mede er avhengige av teksting

(Universitetet i Stavanger, Janne

S. Kristiansen). Likevel er samt-

lige analoge kopier av Max

Manus i norske kinoer uten

teksting! Dette er veldig skuf-

fende, og viser en manglende

vilje fra filmprodusentenes side

til å gjøre filmen tilgjengelig for

de mange hørselshemmede som

ønsker å få den med seg på kino.

Den frivillige ordningen

som vi har i dag har vist seg

ikke å være effektiv nok til å

få norske filmer tilrettelagt for

hørselshemmede. Nå er det på

tide at Trond Giske og Kultur-

og kirkedepartementet tar grep

om saken, og gjør teksting til

et krav for norske filmproduk-

sjoner som mottar offentlig

filmstøtte!

Dette er ikke en beslutning de

har makt til å ta om de blir med

i denne parodien av et råd.

Individer som føler en trang

til å bli med i NTNUs versjon av

«judenraat» (råd som fungerte

som forbindelselsesledd mellom

tyske myndigheter og lokale

jøder red.adm), er enten blinde,

døve eller dumme.

Å tro at om man

sitter i et slikt styre

får noe mer enn

enda et avsnitt på

CV-en sin er stor-

mannsgalskap.

Å lese argu-

mentene til

kandidatene gjør

meg egentlig bare

sint, for de lister opp og ned

tusen ting de faktisk ikke har

makt til å endre. Hva er poenget

med å stemme på en impotent

forsamling uten reell makt?

Nei, jeg kommer nok ikke til

å stemme på noe studentråd,

fordi å stemme på dem faktisk

vil gi dem mer legitimitet enn

de fortjener.

Hvis vi sprengte hverandre i

luften, ville verden vært trygg.

George W. Bush

FN har vedtatt at 2009 er Det interna-

sjonale forsoningsåret. Hensikten er å

forene det internasjonale samfunn i

forsøk på å utvikle forsoning og legge

til rette for varig og stabil fred i urolige

deler av verden. Håpet er at fremtidige

generasjoner skal spares for lidelsene

krig medfører, og at internasjonale

konflikter skal løses ved hjelp av fredelige

virkemidler. Velmente ord fra FN, men

det kan virke som om det tales for døve

ører. Forsoningsåret 2009 startet mildt

sagt dårlig. En av vår tids mest betente

konflikter har blusset opp i et omfang

svært få kunne forutse. Gaza står i brann,

og som i de fleste moderne kriger rammes

sivilbefolkningen ekstremt hardt. I skri-

vende stund rapporteres det at 100 barn

er drept. Noen hevder at krigen er en

nødvendighet. En siste utvei. Det er ikke

sant. Det finnes alternativer til krig, også

i Midtøsten.

Krig er ineffektivt

Enkelte beslutningstageres tilbøye-

lighet til å velge militære løsninger

fører imidlertid til at fredelige konflikt-

løsninger stilles i skyggen og betraktes

som uaktuelle. Dette til tross for at de

fleste erkjenner at man ikke kan bombe

seg til en løsning.

Svært få politiske mål i nyere tid

er nådd ved hjelp av militær makt

alene. Fraværet av fredelige løsninger

bidrar snarere til å forlenge og forverre

konflikter. Krig hindrer utvikling, og

lidelsene det fører med seg avler frus-

trasjon, ekstremisme og hat. Hat avler

igjen mer vold. Alt dette tilsier et elendig

utgangspunkt for forsoning, og burde

skape insentiver for beslutningstagere

til å benytte andre metoder.

Fiender må møtes

Når mennesker i en konflikt ikke møtes,

og det gjør de sjelden i krig, vokser hat

og fiendskap. Direkte ansikt-til-ansikt-

kontakt øker forståelsen og respekten på

tvers av konfliktlinjer. Man ser rett og

slett ting fra nye sider når man møter

folk med andre holdninger og oppfat-

ninger. Ved å bearbeide sine egne,

og gjerne fordomsfulle holdninger til

fienden, blir det lettere å skape forso-

ning og det nødvendige samarbeidet

mellom partene.

Nettopp dette er grunntanken bak

ISFiT, og noe av utgangspunktet for våre

arbeidsgrupper. Til våre dialoggrupper,

som er en del av festivalen, inviteres

studenter fra konfliktområder i Israel

og Palestina, samt Kypros og Georgia

og Abkhasia til dialoggrupper der de

samarbeider og lærer fredelige metoder

for konfliktløsning. Studentene samles

på en hytte utenfor Røros og lever tett

sammen i ti dager. Der jobber de med

øvelser knyttet til kommunikasjon,

identitet, konflikt og dialog. Målet er å

øke forståelsen mellom deltagerne, og

å finne gode og fredelige teknikker for

håndtering av konflikter. Når deltakerne

drar hjem, tar de med seg viktige dialog-

verktøy i bagasjen. Verktøy de aktivt skal

bruke i sine hjemland.

Krig er smertefullt, inhumant og

ineffektivt. I februar vil ISFiT og 450

studenter fra hele verden finne bedre

løsninger for å skape fred og forsoning.

Vi håper forsoningsåret slutter bedre

enn det begynte.

Det finnes alternativer til krig

INTERNASJONAL POLITIKK

Trygve Thorson

President ISFiT, 2009

og ikke minst når det gjelder

utdanning av morgendagens

teknologer og naturvitere.

Derfor har Tekna (teknisk-

naturvitenskapelig forening)

vært aktivt ute og etterlyst en

krisepakke innenfor forskning

og utdanning, siden det ofte er

disse områdene som lider når

lavkonjunkturen slår inn.

Den nye verdensøkono-

mien ligger som sagt frem i

tid, men det faktum at den

globale økonomien som vi er

vant med vil forandres, er det

ikke tvil om. Det som også må

kunne slås fast som fakta, er

at den framtidige økonomien

i stor grad vil være avhengig

av kunnskap. Forskning og

kompetanse må til, og dagens

studentmedlemmer i Tekna

vil etter all sannsynlighet ha

en sentral rolle. For et par år

siden fristet det for noen å

hoppe av etter endt bachelor-

grad fordi bedrifter lokket med

attraktive lønnstilbud. I dag bør

det å fortsette med en master-

grad være et udiskutabelt valg.

Hva er

poenget

med å stemme

på en impotent

forsamling uten

reell makt?

Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Kristin Møller Gabrielsen på: [email protected]. FRIST: ONSDAG 21. JANUAR

DIALOGGRUPPER: Deltakerne på ISFiT-festivalen lærer fredelige metoder for konfliktløsning. Her fra festivalen i 2007.

(Foto: Fotogjengen)

www.underdusken.no

1 ... 13 14 15 ... 37

Comments to this Manuals

No comments

Asus Pro50Sr User Manual Page 14

Comments to this Manuals

Related products and manuals for Laptops Asus Pro50Sr