52
www.underdusken.nowww.underdusken.no
www.underdusken.no
53
Et år med bunkre, lyktestolper og revytradisjoner
2009 er kulturminnenes
år. Og da kan det meste
feires.
TEKST: Per Magnus Riseng
permagr@underdusken.no
FOTO: Simen Maske
KULTURMINNEÅR
KULTUR
Venture Cup 2009
- Kick-Off 21. januar
Har du en bedre idé?
Venture Cup er konkurransen for deg som har en god forretningsidé
i magen eller som vil lære å skrive en forretningsplan. For studenter
ved NTNU og HiST gir Venture Cup 7,5 studiepoeng og den totale
premiepotten er på 390 000 kroner.
Venture Cup åpner med Kick-Off 21. januar kl 18.15 i R5 i
Realfagbygget på NTNU. Her blir det foredrag fra både erfarne
og uerfarne gründere, og gratis mat og drikke. Det blir også mulig-
heter for å finne ideer man kan jobbe med for de som ikke har
egne forretningsideer. Venture Cup avsluttes med innlevering av
forretningsplaner 1. april.
Venture Cup arrangeres av
NTNU Entrepreneurship Center,
Start NTNU og Start HiST.
Følg med på:
http://www.venturecup.no
Kontakt:
Tlf: 73 59 09 64
H
*
K reklamebyrå Foto: GT
Ved Ladehammeren, i en klase av
industribygg, ligger to bygg som skiller
seg ut. De er runde, om lag tre etasjer
høye og har spisse tak. Det var her tyske
soldater sprang og gjemte seg da annen
verdenskrigs bomber smalt som verst. Og
da høres det kanskje rart ut at akkurat
disse skal feires i år.
– Spissbunkeren er et kulturminne
fordi den har en historie å fortelle. Det
ligger mange tanker og opplevelser i disse
veggene, sier Johan Helberg.
Han er styreleder i Norges Kulturvern-
forbund, forbundet som har fått i oppdrag
å planlegge Kulturminneåret 2009.
Helberg forklarer at begrepet «kultur-
minne» kan være nesten hva som helst.
Han nevner ikke bare trafostasjoner,
lyktestolper, telefonkiosker og Trond-
heims stasjon, men også immaterielle
ting som fortellinger og veinavn. Og i
Trondheim er det nok av kulturminner.
– På Kalvskinnet er hele 120 av 180
bygninger verneverdige på en eller annen
måte, sier Helberg.
Selburosen ikke fra Selbu
Forrige kulturminneår var i 1997. Da var
Kulturminnestafetten et av hovedpro-
sjektene, hvor hver kommune skulle
velge seg ett kulturminne de ville
framheve. Helberg kan fortelle at fokuset
i år rettes mot det dagligdagse.
– Vi har valgt «dagliglivets kultur-
minner» som tema i år. Grunnen er at
vi vil vise folk at de har lov til å være stolt
av kulturminnene sine. I 1997 endte de
fleste kommunene opp med noe hver-
dagslig fra beste- eller oldeforeldrenes
generasjon. Da kulturvernforbundet fikk
i oppdrag å planlegge Kulturminneåret
2009 hadde jeg dette i bakhodet. Daglig-
livets kulturminner ble derfor temaet
og jeg fikk gjennomslag for at kultur-
minner kan være både fysiske så vel som
immaterielle, sier Helberg, og legger til:
– Dessuten fikk jeg gjennomslag for
at det denne gangen ikke er beskyttelse
av kulturminner som skal stå i fokus,
men verdien det har for samfunnet at
folk engasjerer seg i kulturminnene sine.
Selv om temaet i årets markering
henter inspirasjon fra 1997, er det andre
egenskaper ved Kulturminneåret 2009
som er helt annerledes. Styrelederen
kan fortelle at de har hatt to innfalls-
vinkler i arbeidet med dette året. Den
første er «dokumentér kulturminner»,
der folk blir oppfordret til å dokumen-
tere sine egne kulturminner via nettsiden
Kulturminneaaret2009.no. Den andre
tilnærmingsmåten kaller Helberg for
«kulturminner på vandring».
– Mange tror at ulike steders kulturer
bare har grodd naturlig fram av seg selv,
men de fleste elementer i enhver kultur
har startet som impulser utenfra. For
eksempel er det dokumentert at selbu-
rosen har vært minst åtte andre steder i
Europa før den kom til Selbu, sier Helberg.
Colaboks i Sibir
En annen som gleder seg til de neste
elleve månedene er Ola Svein Stugu,
professor på programmet for kultur-
minneforvaltning ved NTNU.
– Jeg synes det er bra å få synliggjort
minnene. Særlig det å få vist at det ikke
bare er de på toppen som har etterlatt
seg spor, men også vanlige mennesker.
Temaet for kulturminneåret er jo daglig-
livets kulturminner, sier Stugu.
Når han blir bedt om å nevne tre
kulturminner fra Trondheim, trekker
professoren fram Nidarosdomen, Dora
og den trønderske revytradisjonen. Han
er enig med Helberg i at kulturminner
kan være mye rart.
– Et kulturminne er et spor som
mennesket har etterlatt seg etter sitt
liv og virke gjennom historien. Det er en
vid definisjon, men også passende fordi
alt egentlig kan være et kulturminne. Til
og med en herpa cola-boks på tundraen
i Sibir kan sees som spor etter kultur-
aktivitet i vid forstand, forklarer Stugu.
Åpningen av Kulturminneåret 2009
vil foregå i Trondheim 3. februar. I den
anledning får byen besøk av både miljø-
og utviklingsminister Erik Solheim
og hans likemann i Kultur- og kirke-
departementet, Trond Giske.UD
NAZI-KULTURMINNE:
Styreleder i Norges Kulturvernforbund, Johan Helberg, har vært med på å planlegge Kulturminneåret 2009.
Ifølge ham kan nesten hva som helst være et kulturminne - selv en tysk bunker fra andre verdenskrig.
BAKKLANDSMINNER: Også lyktestolpene og Gamle bybro på Bakklandet er for kultur-
minner å regne.
Comments to this Manuals